Torsdag denne uken hadde vi vår første økt i faget digital markedsføring og jeg fikk et større innblikk i hvordan dette semesteret kommer til å bli, samtidig ser jeg frem til et spennende og lærerikt semester. Faget er delt inn i fire deler, hvor den første delen omhandler digital økonomi, teknologi, samfunn og mennesker – i den første delen er det professor Arne Krokan som underviser. Under forelesningen var det mye interessant som ble nevnt, men digitale plattformer og det litt uklare begrepet delingsøkonomi er tema i dagens innlegg.

Hva er digitale plattformer?

Kort fortalt er en digital plattform en teknisk løsning optimalisert for å samle, oppbevare og bearbeide data du samler inn – litt som en nettbank bare for data. Digitale plattformer er altså alt du kan hente data fra, uansett om det er en virksomhet, en konto fra sosiale medier eller et søk på google. Av de fem mest verdifulle selskapene i verden baserer alle fem forretningsmodellen sin på digitale plattformer – disse kalles også plattformselskaper. Microsoft, regnet som et av verdens mest verdifulle selskaper startet ikke som et plattformselskap, men har som mange andre sett seg nødt til å endre forretningsmodellen sin.

Plattformselskaper generelt regnes i utgangspunktet som billige og relativt enkle å opprette, selv om dette er tilfelle finnes det også negative sider ved digitale plattformer. Jo mer komplekse og avanserte plattformene er, desto mer kreves for å utvikle. Et eksempel på dette er Helse Midt-Norge som har gått til anskaffelse av et nytt IT-system. Systemet brukes også i Danmark hvor det har blitt sterkt kritisert, spesielt fordi leger mener systemet stjeler tid og oppmerksomhet fra pasientbehandlingen.

Delingsøkonomi og bærekraft

Det finnes mange forskjellige virksomheter som bruker digitale plattformer som grunnmuren for deres bedrift og de siste årene har vi sett en voksende andel av bedrifter som tar i bruk fenomenet delingsøkonomi, også kalt sirkulærøkonomi. Et eksempel på delingsøkonomi er når to personer deler noe i markedet hvor det ofte er en bedrift som er mellomleddet. AirBnb er et selskap verdt å nevne i dette i eksempelet, de driver altså med utleie av rom og boliger som eies av privatpersoner – akkurat som at Finn.no selger tjenester og produkter som tilhører privatpersoner.

Et annet norsk selskap som baserer seg på sirkulærøkonomi er Nabobil. Her leier privatpersoner ut bilene sine til fordel for de som har bruk for et kjøretøy i en kort eller for en lengre periode. Det finnes flere positive sider ved delingsøkonomi. Først og fremst er delingsøkonomi bra for samfunnet fordi det er bærekraftig. Istedenfor at man skal kjøpe alt man har bruk for, så legger delingsøkonomi til rette for at man kan leie, for eksempel en bil hos Nabobil.  En annen viktig faktor er at virksomheter som bruker delingsøkonomi gjør forbruk billigere for kunden og det ser ut som at dette åpner opp for flere slike tjenester i fremtiden noe som forbrukeren vil dra god nytte ut av.

Personlig tror jeg tjenester og virksomheter som tar i bruk sirkulærøkonomi er noe vi vil se mer og mer av fremover, hovedsakelig fordi dette er et område EU er villige til å satse på ettersom det er et nøkkelelement i forbindelse med klimamålene vi jobber for hver dag.

-Håvard

Dagens Medisin